Tilbakemeldingens kraft: tre spørsmål som driver læring
"Bra jobbet!" Det er hyggelig å høre – men du lærer nesten ingenting av det. Hva var bra? Sammenlignet med hva? Og hva skal du gjøre videre? Forskjellen mellom tilbakemelding som endrer atferd og tilbakemelding som bare passerer, er godt kartlagt, og få arbeider siteres oftere på feltet enn John Hattie og Helen Timperleys artikkel The Power of Feedback fra 2007.
Deres gjennomgang av forskningen viser to ting: tilbakemelding er blant de sterkeste kreftene for læring vi kjenner til – og samtidig varierer effekten enormt avhengig av hvordan den gis.
Hva sier forskningen?
Hattie og Timperley sammenstilte en stor mengde studier om tilbakemelding og læring. Konklusjonen deres: tilbakemelding virker når den hjelper mottakeren å besvare tre spørsmål. Hvor skal jeg – hva er målet? Hvordan går det med meg – hvor står jeg i forhold til målet? Og hva er neste steg – hva er det neste konkrete jeg skal gjøre? Tilbakemelding som lar noen av spørsmålene stå ubesvart, mister kraft; en karakter uten retning fremover er for eksempel bare en dom, ikke en hjelp.
De skiller også mellom fire nivåer tilbakemelding kan rette seg mot: oppgaven (ble resultatet riktig?), prosessen (hvordan arbeidet ble gjort), selvreguleringen (hvordan mottakeren styrer og vurderer sitt eget arbeid) og personen ("du er flink"). Forskningen er tydelig: tilbakemelding om oppgave og prosess gir mest læring, mens ros og kritikk rettet mot personen gir minst – den sier ingenting om hva som skal gjøres annerledes, og den trekker oppmerksomheten mot selvbildet i stedet for mot arbeidet.
Det betyr ikke at oppmuntring er feil. Men som verktøy for utvikling er "du formulerte risikoen uten å legge skylden på noen" uendelig mye mer nyttig enn "du er en god kommunikator".
Hva betyr dette for deg som prosjektleder?
Når du gir tilbakemelding til teammedlemmer: bygg den rundt de tre spørsmålene. Minn om målet, beskriv konkret hvor personen står i forhold til det, og foreslå et neste steg. Én setning per spørsmål er ofte nok – det viktige er at alle tre er med.
Hold deg på oppgave- og prosessnivå. Pek på det som ble gjort og det som skjedde, ikke på egenskaper. "Statusrapporten manglet avvikene, så styringsgruppen ble overrasket" er noe man kan handle på; "du er slurvete med rapporteringen" vekker bare forsvar.
Samme modell fungerer oppover og utover. En statusrapport til styringsgruppen er i bunn og grunn tilbakemelding til prosjektet: hvor vi skal, hvor vi står, hva som skjer videre. Rapporter som besvarer alle tre spørsmålene, gir roligere styringsgrupper og bedre beslutninger. Og når du selv får uklar tilbakemelding – "det føltes litt sprikende" – kan du bruke spørsmålene som fiskeredskap: be den som ga vurderingen om å peke ut hvor i materialet det spriket, og hva som ville vært et bedre neste steg.
Slik trener du på dette
Project-simulators tilbakemelding er bygget direkte på denne forskningen: etter hver øvde samtale får du, kriterium for kriterium, vite hva målet var, hvordan du gjorde det – med sitater fra dine egne replikker – og hva du kan prøve videre. Aldri en dom over deg som person, alltid om hva du sa og gjorde. Prøv gratis i en uke og opplev forskjellen mellom en karakter og ekte tilbakemelding.
I Project-simulator øver du på samtalene mot en AI-motpart og får tilbakemelding som bygger på forskning som denne.
Prøv gratis i 7 dager