Kahneman: rask og langsom tenkning i prosjekter
Styringsgruppen presser deg på en leveringsdato. Du kjenner svaret komme umiddelbart: «midten av oktober». Det føles sikkert, nesten selvsagt. Men hvor kom tallet fra? Sannsynligvis ikke fra en kalkyle – men fra intuisjonen din. Og intuisjonen har, uansett hvor erfaren du er, forutsigbare blindsoner.
Psykologen Daniel Kahneman mottok Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel i 2002 for sin forskning på menneskelig beslutningstaking, mye av den sammen med Amos Tversky. I boken Thinking, Fast and Slow fra 2011 oppsummerte han et livsverk – og ga oss språket til å forstå våre egne feilvurderinger.
Hva sier forskningen?
Kahneman beskriver tenkningen med to systemer. System 1 er raskt, automatisk og uanstrengt – det leser ansiktsuttrykk, fullfører setninger og leverer magefølelser. System 2 er langsomt, anstrengende og bevisst – det regner, sammenligner alternativer og gransker antakelser. Begge trengs: uten system 1 ville vi ikke klart en vanlig dag. Problemet er at system 1 er systematisk partisk, og at system 2 er lat – det godtar gjerne det raske svaret, særlig under tidspress, stress eller tretthet.
Forskningen har kartlagt en rekke gjentakende tankefeil. Forankringseffekten: et først nevnt tall trekker alle senere vurderinger mot seg, selv når det er vilkårlig. Tilgjengelighetsskjevhet: det vi lett kommer på – det siste, det dramatiske – føles mer sannsynlig enn det faktisk er. Og den som treffer prosjektledere best: planleggingsfellen, Kahnemans og Tverskys begrep for vår sta tendens til å undervurdere tid og kostnad for egne prosjekter, selv om vi vet at lignende prosjekter pleier å sprekke.
Kahnemans konklusjon er ikke at intuisjon er verdiløs – i miljøer man har trent lenge i, med rask tilbakemelding, blir den treffsikker. Konklusjonen er at man må vite når den ikke strekker til: i nye situasjoner, under press og når mye står på spill, må system 2 kobles inn bevisst.
Hva betyr det for deg som prosjektleder?
Gi aldri estimater i sanntid under press. Det spontane svaret i møtet kommer fra system 1 og er nesten alltid for optimistisk. Øv inn frasen: «Det svaret vil jeg regne på – du får det i morgen formiddag.» Å kjøpe seg noen timer er å koble inn system 2.
Motvirk planleggingsfellen med utenfraperspektivet: spør ikke bare «hvor lang tid tar dette for oss?», men «hvor lang tid har lignende prosjekter faktisk tatt?». Baser estimatet på den historikken først, og juster deretter – ikke omvendt. Historikken vet ting som optimismen din ikke vil vite.
Og i ladede samtaler: legg merke til når du reagerer på autopilot. Et angrep i et møte utløser et umiddelbart forsvar fra system 1. En bevisst pause – å puste, oppsummere hva motparten har sagt – gir system 2 tid til å velge et svar i stedet for å fyre av ett.
Slik trener du på dette
Å kjenne igjen sin egen autopilot krever situasjoner der den faktisk slår til. Project-simulators pressede scenarier er bygget for nettopp det: motparten krever svar, forankrer tall og øker tempoet – og i gjennomgangen etterpå ser du, i dine egne replikker, hvor du svarte refleksmessig og hvor du bremset. Prøv gratis i en uke på project-simulator.com.
I Project-simulator øver du på samtalene mot en AI-motpart og får tilbakemelding som bygger på forskning som denne.
Prøv gratis i 7 dager