Målrettet trening: Ericssons oppskrift på ekspertise

Publisert 2026-07-02 · Forskningen bak Project-simulator

Tjue års erfaring som prosjektleder – er det en garanti for dyktighet? Nei. Forskningen på ekspertise viser noe ubehagelig: etter et visst nivå gjør ren erfaring oss ikke bedre. Mange når en platå tidlig og blir der i tiår, fullt opptatt med å gjøre det samme som alltid.

Psykologen Anders Ericsson, svenskfødt professor i Florida, viet karrieren sin til å studere hvordan eksperter blir eksperter – musikere, sjakkspillere, idrettsutøvere, leger. I boken Peak fra 2016, skrevet sammen med journalisten Robert Pool, oppsummerte han svaret: det er ikke mengden øving som avgjør, men typen.

Hva sier forskningen?

Ericsson skiller mellom naiv øving – å gjøre det samme om igjen og håpe på å bli bedre – og målrettet øving (purposeful practice). Den målrettede øvingen har fire kjennetegn: et veldefinert mål rett utenfor nåværende evne, full konsentrasjon om oppgaven, umiddelbar tilbakemelding på hvordan det gikk, og repetisjon der man justerer ut fra tilbakemeldingen. Bilkjøring er standardeksempelet på naiv øving: de fleste blir ikke bedre sjåfører av tjue års pendling, fordi ingen av de fire kjennetegnene er til stede. Samme mekanisme gjelder møter, forhandlinger og medarbeidersamtaler – vi gjennomfører dem i store mengder, men uten mål og tilbakemelding blir ingenting slipt.

Et nøkkelbegrep er at øvingen skal ligge rett utenfor komfortsonen. For lett – ingen utvikling. For vanskelig – bare frustrasjon. Utvikling skjer i det smale båndet der man mislykkes iblant, men kan forstå hvorfor. Det forklarer også hvorfor eksperter må fortsette å trene bevisst: den som bare "jobber på" glir tilbake inn i komfortsonen.

Ericsson understreket også tilbakemeldingens rolle. Uten rask, spesifikk informasjon om hva som gikk bra og dårlig, kan hjernen ikke justere. Det er derfor trenere, lærere og tydelige mål er gjengangere i alle miljøer som produserer virkelig ekspertise.

Hva betyr dette for deg som prosjektleder?

Gransk din egen "øving". Leder du ditt femtiende prosjekt på samme måte som ditt tiende? Velg da ut én avgrenset ferdighet om gangen – for eksempel å håndtere innvendinger i styringsgruppen, eller å gi vanskelige beskjeder uten å pakke dem inn – og sett et konkret mål for neste anledning. Én avgrenset ferdighet om gangen, med tydelig hensikt.

Skaff deg tilbakemelding der ingen naturlig finnes. Hverdagens vanskelige samtaler gir sjelden ærlig respons – motparten sier ikke "der mistet du meg". Be en kollega sitte med og observere én ting, spill av samtalen for deg selv etterpå, eller bruk et treningsmiljø der tilbakemeldingen er innebygd.

Og doser vanskelighetsgraden bevisst: ta fatt på situasjoner som er litt for vanskelige, i sammenhenger der det er billig å mislykkes. Å vente på at virkeligheten skal servere passe vanskelige utfordringer i passe tempo, er å overlate utviklingen sin til tilfeldighetene. Virkelige prosjekter er dessuten en dyr treningsarena – et mislykket styringsgruppemøte koster tillit som tar måneder å bygge opp igjen.

Slik trener du på dette

Ericssons fire kriterier er i praksis tegningen bak Project-simulator: hvert scenario har et definert mål, vanskelighetsgraden tilpasses slik at neste øvelse ligger ved kanten av evnen din, og du får umiddelbar tilbakemelding forankret i dine egne replikker – og kan så kjøre igjen. Prøv gratis i en uke på project-simulator.com.