SMARTE mål: slik skrev Doran originalen i 1981

Publisert 2026-07-02 · Forskningen bak Project-simulator

«Vi skal bli bedre på kommunikasjon.» «Prosjektet skal øke kundetilfredsheten.» Mål som dette høres bra ut i et styringsgruppemøte, men seks måneder senere kan ingen si om de ble nådd. Problemet er ikke ambisjonen – det er formuleringen.

I 1981 publiserte konsulenten George T. Doran en kort artikkel i tidsskriftet Management Review med den slående tittelen "There's a S.M.A.R.T. Way to Write Management's Goals and Objectives". Der ble akronymet SMART født – det som i dag brukes i prosjektlederopplæring over hele verden, ofte uten at noen vet hvor det kom fra eller hva bokstavene opprinnelig sto for.

Hva sier forskningen?

Dorans grunntese var enkel: mål blir først nyttige når de er konkrete nok til å styre handling og kunne følges opp. Vage intensjoner – «bli bedre», «øke kvaliteten» – gir verken retning eller mulighet til å vite når man er ferdig. I originalartikkelen sto SMART for Specific (spesifikt: pek ut et avgrenset forbedringsområde), Measurable (målbart: angi en indikator på fremdrift), Assignable (tildelbart: si hvem som skal gjøre det), Realistic (realistisk: oppnåelig med tilgjengelige ressurser) og Time-related (tidfestet: si når resultatet skal foreligge).

To detaljer blir ofte glemt. For det første: A sto opprinnelig for assignable – at noen eier målet – ikke for «akseptert» eller «attraktivt» slik senere varianter sier. Et mål uten eier er et ønske. For det andre var Doran pragmatisk: han skrev uttrykkelig at ikke alle mål trenger å oppfylle alle fem kriteriene i alle situasjoner. SMART er en sjekkliste som skjerper tanken, ikke en byråkratisk tvangstrøye.

Doran la ikke frem noen statistisk studie – artikkelen bygger på hans erfaring med virksomhetsplanlegging. Men ideen har holdt seg fordi den fanger noe senere målforskning også har pekt på: tydelige, konkrete mål styrer atferd bedre enn vage.

Hva betyr det for deg som prosjektleder?

Test prosjektmålene dine mot de fem spørsmålene: Hva nøyaktig skal endres? Hvordan merker vi det? Hvem eier det? Er det realistisk med budsjettet og folkene vi har? Når skal det være ferdig? Et mål som består alle fem, går det an å lede mot. Et mål som faller på tre av dem, vil bli tolket ulikt av oppdragsgiver, team og styringsgruppe – og det oppdager dere først når det er blitt dyrt.

Bruk SMART også i hverdagens småbeslutninger, ikke bare i prosjektmandatet. Når en interessent sier «dette må bli bedre», er jobben din å oversette: «Hva ville 'bedre' bety konkret, og når trenger du å se det?» Den oversettelsen er en av prosjektlederens mest verdifulle ferdigheter.

Og husk assignable: når dere formulerer mål i et møte, avslutt aldri uten at hvert mål har et navn ved siden av seg. Det er ubehagelig der og da, og uvurderlig i etterkant.

Slik trener du på dette

Å formulere skarpe mål høres enkelt ut på papiret, men er vanskelig i en levende samtale, når en oppdragsgiver er utålmodig eller et teammøte sklir ut. Derfor lar Project-simulator deg øve på nettopp slike samtaler mot AI-motparter og gir deg deretter tilbakemelding på hvor konkrete, målbare og tidfestede formuleringene dine faktisk ble – med dine egne ord som grunnlag. Du kan prøve gratis i en uke på project-simulator.com.