Å ta imot tilbakemeldinger er en ferdighet – Stone & Heen

Publisert 2026-07-02 · Forskningen bak Project-simulator

Nesten all trening i tilbakemeldinger handler om å gi dem: hvordan du formulerer deg, velger riktig tidspunkt, balanserer kritikk og ros. Men i hver tilbakemeldingssamtale finnes det to roller – og det er mottakeren som avgjør om noe blir lært. En perfekt formulert innvending som preller av på en lukket mottaker, er bortkastet.

Douglas Stone og Sheila Heen, begge tilknyttet forhandlingsprosjektet ved Harvard Law School, snudde perspektivet i 2014 med boken Thanks for the Feedback. Tesen deres: å ta imot tilbakemeldinger på en god måte er en egen ferdighet som kan forstås og trenes.

Hva sier forskningen?

Stone og Heen beskriver tre typer reaksjoner – triggere – som gjør at vi avviser tilbakemeldinger før vi i det hele tatt har vurdert dem. Sannhetstriggeren: «det der stemmer ikke» – vi hører én feil og forkaster hele budskapet. Relasjonstriggeren: «ikke fra deg» – vi reagerer på hvem som sier det, ikke på hva som sies, kanskje fordi personen selv kommer til kort på samme område. Identitetstriggeren: tilbakemeldingen truer bildet av hvem vi er – «jeg som alltid har vært den strukturerte» – og hele systemet går i forsvarsmodus.

Reaksjonene er normale, ikke tegn på svakhet. Poenget er at den som kjenner igjen sin egen trigger, kan skille reaksjonen fra innholdet: Jeg kan være irritert på budbringeren og likevel undersøke om budskapet har noe å gi.

Forfatterne skiller også mellom tre typer tilbakemeldinger som ofte blandes sammen: anerkjennelse (jeg ser hva du gjør), coaching (slik kan du vokse) og evaluering (slik står du deg mot kravene). Mange tilbakemeldingssamtaler havarerer fordi partene er ute etter ulike typer – medarbeideren trengte anerkjennelse, sjefen leverte evaluering, og begge går derfra frustrerte uten å forstå hvorfor.

Hva betyr dette for deg som prosjektleder?

Når du får kritikk – fra styringsgruppe, oppdragsgiver eller team – legg merke til hvilken trigger som slår til først. Bare det å sette navn på den i stillhet («der kom identitetstriggeren») skaper nok avstand til at du kan spørre videre i stedet for å forsvare deg: «Kan du gi et eksempel på når det skjedde?» Eksempler gjør vag kritikk brukbar, og spørsmålet i seg selv viser at du tar den på alvor.

Finn kornet før du sorterer bort. Selv urettferdige eller klønete fremførte tilbakemeldinger inneholder ofte noe sant. Tren deg på å først lete etter de gyldige ti prosentene, og så bestemme hva du gjør med resten. Det er det motsatte av å først finne feilen i kritikken og dermed slippe unna alt sammen.

Og når du selv gir tilbakemelding: Si hvilken type det er. «Dette er ikke en evaluering – jeg vil gi deg en coachende idé til neste sprint» senker mottakerens forsvar dramatisk, fordi usikkerheten om hva som står på spill er en stor del av trusselen.

Slik trener du på dette

Å ta imot tilbakemeldinger kan bare øves når noen faktisk gir deg dem. I Project-simulator finnes scenarioer der det er AI-motparten som kritiserer deg – noen ganger rettferdig, noen ganger klønete – slik at du kan trene på å håndtere triggerne dine uten at en virkelig relasjon står på spill. Etterpå ser du, med dine egne ord, hvordan du svarte. Prøv gratis i en uke på project-simulator.com.